Ved å klikke "Godta" samtykker du til lagring av informasjonskapsler på enheten din for å forbedre navigasjon på nettsiden og anonymisert analyse av nettstedets bruk. Se vår personvernerklæring for mer informasjon.

Åpenhetsloven: hva er du pliktig til å informere om?

Åpenhetsloven gir rett til informasjon: hva er du pliktig til å informere om – og hvor kan du gjøre unntak?

§ 6 i åpenhetsloven sier at virksomheter som blir kontaktet, skal gi informasjon om hvordan de håndterer risiko. Loven sier at alle som spør, har rett på informasjon om hvordan negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold blir håndtert. La oss først se på teksten, før vi ser på unntakene:

Enhver har ved skriftlig forespørsel rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser etter § 4. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.

«Enhver» kan være en kunde, en ansatt, en journalist, en fagforening eller en konkurrent – egentlig hvem som helst. Det eneste kravet er at det skal sendes en skriftlig forespørsel.

Loven sier videre at virksomheten må svare skriftlig og på en måte som er dekkende og forståelig. Du må svare konkret og med et enkelt språk. Du skal svare den som spør senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt.

Hva betyr dette i praksis?

Svaret er enkelt: Du må kunne svare på spørsmål om en vare (eller tjeneste) som bedriften din tilbyr.

Om Aurora på 19 år fra Førde spør om hvordan skalljakken er laget med hensyn til menneskerettighetene, har virksomheten en plikt til å svare henne innen tre uker. Slik er loven.

Tygg litt på den.

Tenk så på følgende spørsmål: Om Aurora på 19 kontakter bedriften din og spør om hvordan dere håndterer noe tilsvarende, ville dere klart å svare henne?

Jeg vil tro at mange bedrifter i Norge vil slite med å håndtere slike og tilsvarende spørsmål i årene som kommer. Det kan bli dyrt for dem, for selskaper som ikke svarer på henvendelser, risikerer bøter.

Leder for Gransking & Compliance i PwC, Gunnar Holm Ringen, sier:

Til forskjell fra andre tilsvarende lover kan hvem som helst be om innsyn i vurderingene og rapporteringen som er gjort. Interessenter har rett til informasjon om forhold på produksjonssteder knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Det betyr at flere selskaper vil kunne oppleve å bli stilt til ansvar for manglende etterlevelse.

Unntakene fra loven

Det finnes unntak til kravet om åpenhet, men de er ganske få.

Lovens § 6 sier at krav om informasjon ikke alltid gjelder. Det kan avslås dersom

  • kravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder
  • kravet er åpenbart urimelig
  • den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om noens personlige forhold
  • den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller andre drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningene angår
  • den etterspurte informasjonen er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven

Retten til informasjon om faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, derimot, gjelder uavhengig av unntakene over.

Hvordan svare eksterne som ber om innsyn

Den som ber om innsyn, skal gjøre dette skriftlig. Det kan derfor være lurt å opprette en e-postadresse som folk kan bruke for å sende en innsynsbegjæring. Denne e-postadressen kan du oppgi på nettsiden til virksomheten.

Du bør legge inn et automatisk svar til alle som kontakter virksomheten per e-post. Svaret avhenger av hvor langt du har kommet i arbeidet med åpenhetsloven.

Se hvordan Cleerly kan hjelpe deg med Åpenhetsloven

Prøv Cleerly helt gratis i 30 dager. Du trenger ikke å legge inn betalingskort.