CSRD: Slik vil det påvirke din bærekraftsrapportering i 2024 og 2025

Hva er CSRD?

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et EU-rapporteringsdirektiv om bærekraft. Direktivet erstatter de nåværende EU-kravene om samfunnsansvar. CSRD legger opp til at virksomheter må rapportere på hvordan de påvirker miljø, samfunn og styringsmessige faktorer.

Nye krav til bærekraftsrapportering: dette gjelder for din bedrift

EU har vedtatt et nytt direktiv om bærekraftsrapportering, som vil pålegge mange norske bedrifter å rapportere mer omfattende om hvordan de håndterer miljø, samfunn og styringsmessige forhold. Men hvem må rapportere, og når?

De nye kravene vil bli innført gradvis, avhengig av bedriftenes størrelse, type og noteringsstatus. 

Her er en oversikt over tidslinjen:

• Regnskapsåret 2024: Kravene gjelder for store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte. Dette inkluderer børsnoterte selskaper, banker, forsikringsselskaper og andre foretak som er viktige for samfunnet.
• Regnskapsåret 2025: Kravene gjelder for alle store foretak, både noterte og unoterte. Store foretak defineres som foretak som oppfyller minst to av følgende kriterier: over 250 ansatte, over 40 millioner euro i omsetning, eller over 20 millioner euro i balansesum.
• Regnskapsåret 2026: Kravene gjelder for små og mellomstore noterte foretak, med noen unntak. Små og mellomstore foretak defineres som foretak som ikke oppfyller kriteriene for store foretak.

Krav om revisjon

Bedriftene må rapportere om bærekraftsforhold i sin årsberetning, som skal revideres av en uavhengig revisor. Revisoren skal kontrollere at rapporteringen er i samsvar med de felles standardene som skal utvikles av EU, og at den gir et rettvisende bilde av bedriftens bærekraftige ytelse, risikoer og muligheter, og hvordan disse påvirker bedriftens økonomiske situasjon og fremtidsutsikter.

Bedriftene må rapportere om bærekraftsforhold i sin årsberetning, som skal revideres av en uavhengig revisor

Hvordan vil det nye EU-direktivet om bærekraftsrapportering påvirke norske bedrifter?

EU har vedtatt et nytt direktiv om bærekraftsrapportering, som skal gjøre det enklere for investorer og andre interessenter å vurdere bedrifters bærekraftige ytelse, risikoer og muligheter. 

Direktivet vil stille strengere og mer detaljerte krav til hvordan bedrifter rapporterer om miljø, samfunn og styringsmessige forhold. 

Men hva betyr dette i praksis for norske bedrifter, og hvordan skal de tilpasse seg de nye reglene?

I juni i år la en offentlig utvalg frem en utredning (NOU) som gir svar på disse spørsmålene. Utredningen har tittelen “Bærekraftsrapportering - Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (GSRD)”, og foreslår hvordan direktivet skal innlemmes i norsk lov. Utredningen forklarer også hensikten og innholdet i direktivet, og gir veiledning til bedriftene om hvordan de kan rapportere om bærekraft på en troverdig og transparent måte.

Direktivet bygger på prinsippet om dobbel vesentlighet, som innebærer at bedriftene må rapportere både om hvordan deres virksomhet påvirker bærekraftsforhold, og hvordan bærekraftsforhold påvirker deres virksomhet.  

Med bærekraftsforhold menes miljø, samfunn og styringsmessige forhold, som for eksempel klimaendringer, menneskerettigheter, likestilling, antikorrupsjon og skatt.

Hva skal det rapporteres på?

Overordnet skal det gis beskrivelser av: 

• foretakets forretningsmodell og strategi 
• foretakets egne tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold 
• rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og kompetanse for å ivareta denne rollen 
• foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold 
• incentivordninger for medlemmer av styrende organer knyttet til bærekraftsforhold 
• aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraftsforhold 
• de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold 
• indikatorer som er relevante for ovennevnte opplysninger. 

Bedriftene må også vise sine resultater, planer og aktiviteter relatert til bærekraft, og hvordan disse har innvirkning på deres økonomiske resultater og fremtidsutsikter. 

Informasjonen skal gis i bedriftens årsberetning, og skal følge felles standarder som skal utvikles av EU.

Vesentlighetsanalyse: ha fokus på det viktigste

Det kan være utfordrende for virksomheter å vite hvor de skal starte og hva de skal fokusere på i sitt bærekraftsarbeid. For å kunne ta gode og effektive beslutninger om bærekraft, må virksomheter finne ut hva som er vesentlig for dem.  

Det vil si, hvilke temaer innen bærekraft som har størst betydning for virksomhetens påvirkning på miljø, samfunn og styringsmessige forhold, og for virksomhetens resultater og omdømme. 

Disse temaene, eller forholdene, kalles bærekraftsforhold, og prosessen med å finne dem kalles en vesentlighetsanalyse.  

Ved å gjennomføre en vesentlighetsanalyse, kan virksomheter identifisere sine viktigste bærekraftsforhold, og basert på dette, lage handlingsplaner, mål og indikatorer for å måle og rapportere om sin bærekraftige ytelse.

CSRD kan minne om arbeidet som gjøres i redegjørelsen for åpenhetsloven.

Dette er de samme retningslinjene som er lagt til grunn for åpenhetsloven, men i åpenhetsloven fokuserer virksomheter kun på faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Nye krav skal gi et mer helhetlig bilde av bedriften

Ved å rapportere om bærekraft på denne måten, vil bedriftene kunne gi et helhetlig og balansert bilde av sin samfunnsrolle, sin verdiskapning og sin bærekraftige utvikling. Dette vil bidra til å øke tilliten og omdømmet til bedriftene, og til å tiltrekke seg investorer og kunder som er opptatt av bærekraft. Det vil også hjelpe bedriftene til å forbedre sin styring og kontroll, og til å håndtere bærekraftsrisikoer og muligheter på en effektiv måte.

Mer rapportering vil koste tid og ressurser for bedriftene

I langt større grad enn i dag må bedriftene bruke tid på bærekraftsrapportering.

Informasjonen skal dekke både kvalitative og kvantitative aspekter, det vil si at bedriftene må beskrive og tallfeste sine bærekraftsforhold. Informasjonen skal også være både fremadrettet og retrospektiv, det vil si at bedriftene må vise både hva de har gjort og hva de planlegger å gjøre i forhold til bærekraft. 

Informasjonen skal også reflektere både korte, mellomlange og langsiktige tidshorisonter, det vil si at bedriftene må vise hvordan bærekraftsforhold påvirker deres nåværende og fremtidige virksomhet.

Dette betyr at bedriftene må rapportere om en rekke temaer, som for eksempel klimaendringer, menneskerettigheter, likestilling, antikorrupsjon og skatt. De må også rapportere om hvordan de håndterer bærekraftsrisikoer og muligheter, og hvordan de måler og evaluerer sin bærekraftige ytelse. 

De må også rapportere om hvordan de involverer sine interessenter og styrende organer i sitt bærekraftsarbeid.

Å rapportere om bærekraft på denne måten vil kreve mye arbeid og ressurser fra bedriftene. Mange vil kanskje oppleve at dette er nytt og utfordrende, og at de må endre sin rapporteringspraksis.  

Det vil ikke lenger holde å skrive vage og generelle uttalelser om hvor bærekraftige bedriftene er. Målene må være konkrete og målbare. 

Å rapportere om bærekraft på denne måten vil kreve mye arbeid og ressurser fra bedriftene.

Dette vil utvilsomt medføre en ny kostnad for bedriftene. Mange vil trenge hjelp til å sortere, prioritere og formulere informasjonen på en slik måte at de oppfyller de nye rapporteringskravene.

Slik kan du forberede deg på de nye kravene til bærekraftsrapportering

I 2025 må alle store bedrifter i Norge rapportere om bærekraft i henhold til et nytt EU-direktiv. Direktivet vil kreve at bedriftene gir mer detaljert og omfattende informasjon om hvordan de håndterer miljø, samfunn og styringsmessige forhold. Dette er ikke langt unna. 

Hva bør du gjøre nå for å være klar til å rapportere i 2025?

Det første du bør gjøre er å skaffe deg en oversikt over hva som er viktig og vesentlig for din bedrift i forhold til bærekraft. Du bør vurdere hvordan din virksomhet påvirker og blir påvirket av bærekraftsforhold, både nå og i fremtiden.  

Du bør også vurdere hvordan du kan beskrive din strategi, dine mål, dine resultater og dine planer for bærekraft, og hvordan du kan dokumentere dem med data og indikatorer.

Et eksempel på hvordan du kan gjøre dette er å se på prosessene som brukes åpenhetsloven.

Åpenhetsloven har som formål å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i din virksomhet og i din leverandørkjede.  

Metoden du skal bruke når du lager aktsomhetsvurderingen er basert på OECDs retningslinjer. Denne ligger til grunn for en 5 stegs metode:

1. Forankre prosess i og system i bedriftens ledelse og styringssystem

2. Identifiser og kartlegg negativ påvirkning

3. Iverksett tiltak basert på risikovurdering

4. Etablering og oppfølging av tiltak og resultater

5. Utarbeide og kommuniser rapport

Denne metoden vil fungere også i arbeidet med CSRD. Kravene er selvfølgelig flere i CSRD, men metodikken er lik.

Hemmeligheten er systematisk og kontinuerlig arbeid

En god redegjørelse vil etter kravene i åpenhetsloven innebære at bedriften kartlegger risiko i verdikjeden. Bedriften må også si hvordan den prioriterer risiko. Til slutt må den si hvordan risiko er håndtert. CSRD vil ha de samme kravene. 

Derfor: har du foretatt en god en aktsomhetsvurdering, kan du lære mye av denne. 

Å rapportere om bærekraft er et systematisk og kontinuerlig arbeid, akkurat som det er i åpenhetsloven. CSRD krever at du har gode rutiner, systemer og prosesser for å samle, analysere og presentere informasjon. 

Som med åpenhetsloven, er ikke CSRD noe du kan gjøre i siste liten. 

Du bør starte med å forberede deg nå, slik at du kan rapportere på en troverdig og transparent måte i 2025.

Cleerly hjelper deg

Hvis du trenger hjelp til å rapportere om bærekraft, kan du benytte deg av Cleerly, som er en digital plattform som gjør det enkelt for deg å gjøre dette.